Våknet opp i Toronto, da.. Komme seg ned til sentrum og ta bussen til Niagara Falls. Døsen affære, ihvertfall. Bussen stoppet på det mest øde stedet, men det var kjapt gjort å komme seg ned mot «turist-området».
Så var det å hive seg på bussen til Buffalo, USA. En heller spennende grenseovergang, kan man si. Såkalt grensesprengende... Hmmm.. (billig) Vi ble jo transportert ut av bussen og heldigvis var vi bare fire på bussen, så vi tenkte «Detta går kjapt!». Feil... Vi ble tatt inn til kontroll og pulsen steg for hvert skritt vi kom nærmere skranken. Nordmenn på tur fra Canada er nok ikke vanlig kost for disse grensevaktene, og jo dypere de gravde, jo dypere gravde vi (vår egen grav.......). Det ble ikke bedre da vi fortalte at en natt i Buffalo nå stod på programmet. En av de «top ten cities with the highest crime rates in the US». Ooops! På tross av vage svar, rot i by-navn og to tilsynelatende evneveike turister lot de oss komme gjennom med noen gode råd (og en del hånlig latter). Resultatet var at bussjåføren, hyggelig som han var, transporterte oss bort fra de farlige gatene i Buffalo sentrum til de trygge omgivelsene rundt Buffalo Airport. Der klarte vi å nail’e et billig hotell, nok en gang på grunn av trivelige folk. OG IKKE BARE DET!!! Men for en gangs skyld i livet har vi opplevd at det å være røyker, det er en fordel! Halv pris på hotellrom er ikke til å kimse av, og tror du sannelig ikke vi fikk det.
Men så tok det ikke lang tid før den gleden var omme... For tomme for røyk måtte vi labbe rundt langs hovedveiene utenfor Buffalo, på leting etter en bensinstasjon – eller ihvertfall NOE – som kunne fikse nikotin-suget. Aaaahhh... Universet ass! Men vi fant det til slutt og endte dagen med noen ordentlige Buffalo wings på Quaker Steak and Lube (Lube..? Yes...), før vi sluknet langflate på hotellet.