Etter en passe hard dag i går var det uansett en fryyyyd å ta fatt på dagens dont med kjøring. Først på programmet stod ferja over til Vermont. En koselig halvtime sammen med medbrakt drikke.
 |
| Ah...Evans - Wadhams - Walcott. Bare visste de var til å stole på |
På vei til Waterbury, som skulle bli dagens første stopp, fikk vi oss noen flotte naturopplevelser.
Vermont må være en av de mest undervurderte stater. Gang på gang gikk sidetrynet amok med kameraet. "Aiaiaiai" var bare et av kraftuttrykkene som hagla fra sjåfør til sidemann. Og omvendt da selvfølgelig. Hele staten har rundt 630 000 innbyggere. Antall trær er jeg faktisk litt usikker på... (men vi har jo alle hørt historien om sauer vs mennesker på New Zealand). Anyway, naturopplevelsene er virkelig utrolige.
I Waterbury finner vi den første Ben & Jerry fabrikken. En turistattraksjon på størrelse med lysløypa på dømmesmoen...eller... Vel det var her godeste Ben og Jerry startet opp sin produksjon av sin etterhvert så berømte is.
Mange av issortene eksisterer i beste velgående. Som man ser på bildet under her. Vil spesielt anbefale Strawberry/Cheesecake! Helt fantastisk.
 |
| Noen er fornøyde... Phish food! |
 |
Ja, jeg vet. Rent layoutmessig skulle denne åpne plassen
under her være fylt med tekst. Men jeg gav opp. Lett. |
Andre derimot, har passert over i det hinsidiget, og erverdig blitt stedt til hvile på et passende sted.
En egen iskremkirkegård er jo ikke å forakte.
(tja kunne det vært noe for krokanisen hjemme i Norge..? Bare lufter en idé her...)
Etter Ben & Jerry, mange smaksprøver og en pause i selve Waterbury sentrum, gikk turen videre gjennom hovedstaden Montepellier til St. Johnsbury. og for de av dere som trodde vi var ferdig med kirkegårder og slikt, får jammen meg tro om igjen. (Eventuelt lese videre). Rett utenfor St. Johnsbury ligger nemlig Stephen Huneck's Dog Chapel.
Her kommer et nøye utvalgt knippe fotos fra hundekapellet.
Joda vi befinner oss i USA. Dere får gjøre dere opp deres egen mening om stedet, undertegnede har ikke mer å si. Det er på tide å komme seg ut av Vermont og over i New Hampshire. Deres motto (som stat...altså skjønner at motto ikke er helt ordet her, but you catch my drift) er: "Live free or Die". Pent. En smule kjipt å føle seg ufri der altså...
 |
| New Hampshire. |
I New Hampshire hadde vi mye vi skulle se, men det meste viste seg å være stengt. Vi stoppet for å se på "Old man of the Mountain" og "The Flume Gorge". For de av dere som er interessert kan jeg anbefale google. Videre kjørte vi igjennom "The White Forest". En flott nasjonalpark på vei til overnattinga.
I The White Forrest har vi blant annet Mount Washington, og flott utsikt.
 |
| Plutselig gikk det opp for Alec at skogvokter, det er fremtiden. |
Av bildene nedenfor kan det jo virke som at vi ikke tar naturforvaltning på alvor. det vil vi ha oss frabedt på det sterkeste!
 |
| Hmmmm... trær... |
 |
| ...jo jeg mener det!! Den elgen likna veldig på pave Johannes Paul 2... |
 |
| Jaja.. enough said.. |
Etter planen skulle vi finne et sted å sove i Conway. Vi kjørte forbi Conway og endte til slutt opp rett innenfor grensa til Maine. I en trivelig by som heter Fryeburg. Etter å ha skaffa oss rom for kvelden var det på tide med middag. Vi endte opp på den lokale kroa "302". Et herremåltid fulgte, og med maten fulgte også en quiz. Hvem som vant til slutt er jammen ikke godt å si. Vel har amerikanerne ounces, miles, gallons og feet, men hva slags poengsystem de opererte med her er ikke godt og si.
Gode og mette dro vi tilbake til motellet vårt og slappet av litt før kvelden ble til natt....
Dan Are
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar