Translate

fredag 7. juni 2013

29.05.2013 Maine - New York City, 66 mil


Etter en natt i koselige Fryeburg, hev vi oss i bilen og tok raskeste vei til Portland, Maines største by.


Portland downtown.

Maine er hummerstat nummer en i USA, og uansett hvor vi beveget oss ble vi nesten overfalt av reklame for hummer ditt og hummer datt. Etter en times vandring, var det tilbake i bilen og hive oss på nr 1 sørover.  

Der stoppet vi ved den lille byen Ogunquit. helt ytterst mot havet har de en øy  stort sett bestående av sand. En nydelig plass som dere alle kan se av bildene.  








Utsikt ut over Atlanterhavet og den sør-østlige delen av Ogunquit.
















Ah, på tide å reflektere over de store spørmålene her i livet...











































Etter noen helt magiske minutter i Ogunquit var det bare å hive seg i bilen igjen. Vi hadde fått anbefalt et spisested i Portsmouth, rett over grensa til New Hampshire. Geno's Chowder & Sandwich Shop.


Gjennom trange gater og smug gikk bilturen dit. Et trivelig sted helt nede i vannkanten. Hummerprisene var skyhøye denne dagen, så maten vi bestilte var heller nøktern.

Utsikt fra Geno's
Deretter gikk turen videre sørover. Ny stat: Massachusetts. Etter et kort stopp i Salem, (her foregikk det heksebrenning i stor skala. Men kunne ikke se noen enorme ettervirkninger på dagens innbyggere der... litt hete i topplokket kanskje...) var det på tide å komme seg til Boston. Det var dags for å ta for seg den første virkelige storbyen. 


Det skjedde jo endel på vei inn i sentrum, eksempelvis filvalgproblemer, litt høyrøstet kommunisering oss to imellom, men i grunn gikk det overraskende lett å manøvrere seg ned til sentrum. Uten de store forventningene må vi innrømme at Boston virkelig viste seg fra sin beste side. Det har jo selvsagt noe med området vi 'valgte' å kjøre til. Første stopp var 500 Boylston Street. For dere som har sett serien Boston Legal burde det være gjenkjennelig.






En YTTERST fornøyd nordmann foran 500 Boylston Street. Klar for neste sesongs audition.

Etter et unevnelig antall fotos foran den nevnte bygning, så Robin seg fornøyd og vi kunne starte vår vandring. Boston er en utrolig flott by.



Timene gikk og det var på tide å forsette. Ikke særlig langt. Behovet for å besøke Harvard University slo vi sammen med behovet for en matbit. Valget falt på Bartley's Burger Cottage. over tid regnet som en av top ten burgerresturanter i Amerika. Utvalget viste hvorfor.
Kunnskapen bare slår deg overende...

Harvard Square 

På tide med en matbit på det kjente burgerstedet Bartley's Burger Cottage.


Planen var å ta en natt i Boston, men ved nærmere ettertanke slo det oss (og da spesielt Robin/Alec) at hvis vi kjørte på kunne vi få en gratis overnatting i New York. Og hvor da tror dere? KUNNE, jeg bare sier det, KUNNE det være hos en viss Jasmine Carrington? Ja det kunne det. Men altså, gratis overnatting er ikke å forakte det heller. 


På vei ut av Boston.

Robin satt klampen i bånn og vi kjørte på sørover. Planen i utgangspunktet var å ta en 'scenic route, nr 1, langs kysten av Rhode Island. Dette ble droppet og vi hev oss på interstate 95. etter et kort stopp ved East Greenwich, Rhode Island, og et ved Old Saybrook, Connecticut, krysset vi over i New York litt over midnatt.

Neida, for lange dager i bilen går IKKE ut over den mentale helsen...


Etter nærmere 16 timer på tur svingte vi inn i Rego Park, Queens. Noen var glade for å se hverandre. Jeg var glad for å se en sofa...





Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar