4. juni - Newark (Delaware) - Front Royal (Virginia) ; 206 miles

Etter en god natt i Delaware, bar det inn på I 95 sørover. Neste stat var Maryland og byen  Baltimore. 

Maryland, here we go

 På vei til Baltimore kjørte vi forbi  flere steder som har vært med på å forme Amerika til det landet vi alle har fått en form for forhold til. Jeg ramser i fleng: Bel Air.

"Now this is a story all about how, my life got twisted up-side-down..." (sitat:  en av Founding Fathers..?)

ooookei.... såh... hva om du bare tar av til høyre her...

Baltimore er inne på "top-ten crime rate"listen. Det merket vi pent lite til. Selvfølgelig har det sammenheng med når vi kom på dagen, rundt halv tolv, og det at område vi kom inn i bar preg av en rolig tirsdag formiddag.

Etter en liten vandring rundt i område hvor vi parkerte, samt en liten kaffitår (eller som Alec ville sagt, coffee-tour) hev vi oss i bilen for å besøke Washington DC. Tilfeldighetene ville det anderledes. På vei ut på I 95 utbryter Alec et høyt OI OI. "Der har vi jammen meg stadion til Baltimore Ravens. NFL laget jeg holder med! (Personlig holdt jeg på å bryte samtlige trafikkregler. Alec, sport og fan i samme setning er VIRKELIG ikke noe man hører hver dag).  Etter mye om og men klarte vi å få parkert i nærheten av station. Det skal nevnes at Baltomore Ravens faktisk vant Superbowl 2013.

Se, jeg peker.

Så stod Washington DC for tur. etter å fått parkert bilen i nærheten av Det hvite hus var det bare å hive seg rundt som turist.

The Second Division Memorial was originally constructed to memorialize the United States Army Second Division's dead from World War I. Since its construction, two additions have been made to honor the dead of World War II and the Korean conflict.

World War II Monument.

The Washington Monument var under restaurering.

                                                                                 

Lincoln Memorial. Bak statuen står det:

"IN THIS TEMPLE

  AS IN THE HEARTS OF THE PEOPLE
  FOR WHOM HE SAVED THE UNION
  THE MEMORY OF ABRAHAM LINCOLN
  IS ENSHRINED FOREVER."

Utsikten fra Lincoln Memorial mot Washington monument.

Her stod Martin Luther King under sin berømte "I have a dream" tale.

Etter disse mer klassiske monumentene tok vi turen gjennom parken. Vi fikk med oss monumenter fra Vietnamkrigen. Her ser vi halve "Vietnam Veteran Wall" til de falne amerikanerne.

"The Three Servicemen Statue" at the Vietnam Veterans Memorial captures a full range of emotions. Taken as a whole, the statue symbolizes the spirit of compromise and reconciliation.
(Sitat internett)

"O'Bama, where art thou"  (Det Hvite Hus der altså)

Etter en hektisk runde i Wahington tok vi veien Nord-Vest. (Eller som Alec så fint sa det: "Tja vi skal vel sånn ca så i lende," mens han peker vilkårlig rundt forbi). Easy, repliserte jeg og hev meg på 7'ern ut av byen. Turen gikk fra Maryland og inn i Virgina. Jo lenger vi kjørte jo finere ble landskapet. Virginia er et kjent vinområde, og etterhvert passerte vi flere store vingårder, med tilhørende palasser av noen hus.

En av Virginias vingårder.

Langs veien, mellom de flotte vingårdene.  Et lite boktips forresten. Ellen Crosby har skrevet et par lettfattelige krimbøker fra dette området. Vin og mysterier om hverandre. Merlot mordene og Chardonnay gåten finner du lett på antikvariat.net. Ellers har hun flere bøker på engelsk, for dem som føler seg vel så bevandret i det språket.

Vinrankene langs veien.

På grensen til West-Virginia begynte behovet for bensin og mat å bli passe prekært. Så rett etter Hillsboro (ja det finnes langs 9'ern helt nord i Virginia), fylte vi bensin og filk tips om noen helt amazing burgere reft rundt neste sving. Vi tok henne på ordet og svingte inn på 'Torlone's'. Bestilte burgere og tok en blås inne. (Det var noen år sia sist!). Anyway, burgerne viste seg å være et stykke kjøtt på ei loffskive. Amazing..? Tja... Mette ble vi ihvertfall og vi krysset grensen til denne utsikten.

I West-Virginia var vi innom Charlestown for en litem stopp for å finne ut av hvor vi skulle videre for å sove. Vi hev oss på 340 ut av byen, og etter vel en halvtime forlot vi West-Virginia til fordel for Virginia. Vi endte opp i Front Royal. Søvnig sted. Etter å ha vært innom et dyrt hotell og en seriemorder av en motell-eier (det er virkelig ikke kødd!), slo vi oss til ro på et fantastisk rom.

Etter et par kalde på den lokale pizza-pub-sportsbar-hawaii-surfe-tavernaen, sovnet vi på det koselige Høgg-og-fanteri-lukt, skjeggstubber-på-badet motellet.